Planter endrer fuglenes sang

Hva: Brunissespurver synger færre ulike sanger i områder med fremmede plantearter i USA. Hvem: Yvette K. Ortega, Aubree Benson og Erick Greene ved USDA Forest Service / Universitetet i Montana. Betydning: Viser at fremmede arter har dominoeffekter på andre organismegrupper.

Mennesker reiser over hele kloden, og tar bevisst eller ubevisst med seg planter. Det kan være fine stueplanter, et morsomt gress man har lyst til å ha i hagen eller frø som sitter fast under skosålen. Hagesentrene selger spennende blomsterplanter som vokser de fleste steder og er lette å stelle. Planter som begynner å vokse i naturen i områder de ikke hører hjemme, kalles invaderende eller fremmede arter.

Plantene vi sprer, respekterer ikke alltid hagegjerder eller gjeldende vegetasjonstyper. De kan rett og slett trives så godt der de kommer at de invaderer det nye økosystemet. Fremmede planter kan være et stort problem, fordi de utkonkurrerer lokale arter og endrer vegetasjonssammensetningen i området. Nå viser det seg at fremmede planter kan føre til endringer hos andre organismegrupper som vi tidligere ikke kunne tenke oss til.

Brunissespurven (som ikke er en nisse, men har brun isse) er en vanlig spurv i store deler av Nord-Amerika. Hannene synger for å lokke hunner til sitt territorium, og kanskje også for å vokte territoriet mot andre hanner. Sang kan hos noen fuglearter brukes av hunnen som en del av prosessen med å velge hvem hun skal pare seg med, og endringer i sangmønster kan derfor påvirke reproduktiv suksess – om de får pare og produsere avkom eller ikke – hos hannene.

Den søreuropeiske knappurten Centaurea maculosa er blitt innført i Nord-Amerika. Her sprer den seg raskt, og utkonkurrerer flere lokale arter. Den har en lang rot som gjør at den kan trekke opp vann fra jorden raskt, den produserer mange frø, og den er en plante som de fleste beitedyr unngår å spise. Dette gjør at den kan spre seg fort fra områder der den etablerer seg, og den klassifiseres som en fremmed art i store deler av USA og Canada. I tillegg til å være en dårlig beiteplante reduserer denne arten også mattilgangen for sangfugler som brunissespurven, fordi det er færre av brunissespurvens viktige matinsekter i områder dominert av denne invaderende planten. Brunissespurven finnes i områder med og uten knappurten, men det viser seg nå at fuglene synger mindre variert i områder der planten finnes.

Forskerne bak denne studien sammenlignet fuglesang i områder med og uten den fremmede arten. De fant at fuglene i områder med invaderende planten rett og slett sang færre ulike sanger.

Fuglene i området med den fremmede arten ble ikke dummere, og fikk ikke fysiske endringer på stemmebåndet da planten kom. Det som skjedde, var at eldre fugler sluttet å okkupere like mange territorier i områder med Centaurea maculosa. Det gjorde at flere yngre fugler fikk plass i området – det skjedde en aldersstrukturendring.

Når ettårige hannfugler kommer tilbake etter det første vintertrekket, finner de seg et territorium og hermer etter sangene til de eldre hannfuglene i nærheten. Med færre eldre fugler i de forskjellige territoriene har ikke ungfuglene like mange ulike sanger å ta av når de lager sin egen helt spesielle sang. Dette kan føre til at hunnene ikke vil velge disse hannene, spekulerer forskerne. Hva denne nedgangen i variasjon i ulike individuelle sanger faktisk betyr for brunissespurven, er ikke klart. Hvis endringene i sang fører til lavere reproduktiv suksess, kan den fremmede knappurten rett og slett føre til en populasjonsnedgang hos brunissespurv i områdene den tar over. For brunissespurven kan knappurten dermed, gjennom å redusere kvaliteten på fuglenes habitat, føre til demografiske endringer med uante konsekvenser.

For oss mennesker kan fremmede plantearter bety at en skogstur rett og slett blir fattigere. Fuglesangen vi gjerne lytter til, kan bli mindre variert enn før.

Teksten ble først publisert i Morgenbladet, i spalten «Forskningsfronten».

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *