Norsk natur er under angrep

Lakrismjeltblåvingen, dragehodeplanten og slåttehumla trues av invaderende arter.

Norsk natur består av arter som har eksistert her i tusenvis av år. Nå trues lakrismjeltblåvingen, dragehodeplanten og slåttehumla av invaderende arter som endrer den norske naturen og de lokale artenes leveområder.Norge har ansvar for at de truede artene og det norske biomangfoldet tas vare på, og at de fremmede artene ikke kommer inn. Direktoratet for naturforvaltning har i tre år jobbet med en forskrift om fremmede arter, men den viktige kampen mot fremmede arter kommer ikke i gang fordi Miljøverndepartementet lar seg overkjøre av aktører med andre interesser enn miljøhensyn.

Kaniner, rotter og reinsdyr er store trusler

Mennesker flytter arter. Vi tok med kaniner til Australia, rotter til New Zealand og reinsdyr til Sør-Georgia. Alle disse eksemplene har ført til økologiske katastrofer. Lokale arter blir utryddet fordi de fremmede artene har en fordel i det nye miljøet de kommer til.

De lokale artene har gjennom lang tid utviklet seg sammen, og skapt et miljø der de holder hverandre i sjakk. Den fremmede arten kommer inn og skaper kaos i systemet. Fugler som lager reir på bakken på en rottefri øy blir raskt utryddet når rottene kommer og spiser de lett tilgjengelige eggene.

Kaninene i Australia formerer seg raskt, og tar over leveområdene til lokale mus og kenguruarter. Reinsdyrene i Sør-Georgia utryddes i en masseaksjon i disse dager, fordi de ødelegger næringsgrunnlaget for de opprinnelige dyrene, pingvinene.

Likevel er det fremdeles mennesker som frivillig eller ufrivillig tar med seg fremmede arter til Norge. Vi mangler et godt lovverk som kan hjelpe oss å stanse fremmede arter.

Noen få fremmede kan ødelegge alt

De fleste fremmede arter klarer ikke å etablere seg i Norge. Du kan trygt spytte appelsinstein i marka, uten å frykte at grantrærne byttes ut med appelsintrær. Problemet er at de få artene som klarer å etablere seg, utgjør en stor trussel mot de stedegne artene.

De artene som klarer å overleve på det nye stedet, er gjerne sterke konkurrenter. Enten dreper de lokale arter direkte, eller de formerer seg så raskt at de lokale artene ikke klarer å holde tritt.

Eller de kan ødelegge miljøet der de kommer, slik at de lokale artene ikke har et sted å leve lengre. Vi vet ikke på forhånd hvilke fremmede arter som kan bli et problem. Konsekvensene i ettertid er store, også i Norge.

Fremmede planter respekterer ikke hagegjerder

Vi har over 2000 fremmede arter i Norge De aller fleste artene som er farlige nå, er planter. Ofte importeres de som hageplanter fordi de er lette å dyrke. De klarer seg godt i det norske klimaet.

Men disse plantene respekterer ikke hagegjerder. Et eksempel er hagelupin, en vakker plante med store blomster i mange farger. Den blir i dag brukt som prydplante, men ble også sådd i veikanter tidligere, for å stabilisere jordmasser.

Nå har den spredt seg til hele landet. Den danner tette tepper av vegetasjon, og endrer hele jordsmonnet der den vokser, som gjør at de lokale plantene ikke kan vokse der lengre. Den er et vakkert syn i veikanten, men det pene ytret skjuler en armé av individer som ikke hviler i sin kamp for å etablere seg overalt i Norge.

Vi er selv ansvarlige for de fremmede artene

En annen art som ikke har vært like heldig med sitt utseende, er brunskogsneglen, også kjent som drepersnegl. En brun liten sak, som spiser landbruksvekster og hageblomster og legger igjen slimspor på gressplenen. Den påvirker lokale arter, ikke minst ved å pare seg med lokale sneglearter.

Dette fører til at nye gener kan spre seg hos norske snegler, med uante konsekvenser. Akkurat nå importerer tomatdyrkere på Jæren humler fra Belgia. Disse humlene kan true de lokale norske humlene. På grunn av det sene arbeidet med forskriften om fremmede arter, har vi ikke et lovverk mot den potensielt skadelige humleimporten.

Det er mennesker som sprer de fremmede artene. Vi må vise ansvar ved å hindre denne spredningen i størst mulig grad, og det gjør vi ved å ha et fungerende lovverk.

Lovverket mangler

I 2009 ble Norge internasjonalt anerkjent fordi vi vedtok naturmangfoldloven, som skal beskytte norsk natur, blant annet mot fremmede arter. Men nesten fire år etter loven trådte i kraft, har ikke paragrafene om fremmede arter begynt å virke. Forskriften om fremmede arter ventes snart på sin andre høringsrunde.

I mellomtiden, kan fremmede arter på lovlig vis importeres til Norge. Jeg forstår at arbeidet med fremmede arter er komplisert og vanskelig, men jo lengre tid det tar før lovverket er på plass, jo større blir skaden. Miljøverndepartementet må øyeblikkelig få på plass forskriften, slik at ytterligere invasjon og spredning av fremmede arter til Norge kan stanses.

Kronikken ble først publisert på aftenposten.no. 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *