Nestemann på lista: Rød skogfrue

Rød skogfrue: Cephalanthera rubra
Finnes: 20 steder langs Oslofjorden og mot Sørlandet.
Status: Sterkt truet (EN)

Den fineste frua i furuskogen lar seg ikke avspise med hva som helst. Hun vil bare bo på steder med halvskygge, i halvåpne furuskoger på basiske bergarter. Det skal helst være ganske tørt, og få andre planter i undervegetasjonen. Dessuten må hun ha med seg sopp-partneren sin, som vokser rundt røttene hennes og gir henne vann i bytte mot næringsstoffer. Den samme soppen kveiler seg også rundt fururøttene, og skaper et pikant trekantforhold mellom sopp, furu og rød skogfrue.

Rød skogfrue er en av mange orkidéer som finnes vilt i Norge. Vi har mellom 35 og 40 orkidéarter her i landet, og rød skogfrue er en av de mest eksklusive som finnes i vår flora. Hun gjør det heller ikke lett for seg selv, den røde skogfrua, med sitt kresne valg av levestedet. Hun har heller ikke nektar eller fritt pollen å tilby insekter som hun er helt avhengig av for å få befruktet de små frøemnene sine.

Siden hun ikke har nektar eller pollen til overs, har hun lagt seg på en annen taktikk. Hun slår til rett før blåklokkene blomstrer. Når hun folder ut de rosarøde kronbladene sine, ligner hun litt på en blåklokke. Nok til at ivrige, pollensamlende trebier tar feil, og kommer flygende for å skaffe mat til seg og sine. Det er to arter som er kjent for å pollinere rød skogfrue i Europa, stortrebie og klokketrebie. Begge disse artene er avhengige av blåklokkeblomster. Når rød skogfrue blomstrer en ukes tid før klokkene, frister hun de sultne biene. De lures til å pollinere henne også, og hun får befruktet frøene sine.

Norge henger som kjent sammen med resten av Europa, og rød skogfrues utbredelse i Norge er den nordvestre grensen for arten. Andre steder er stortrebie kjent som den beste pollinatoren. Stortrebie er ikke kjent fra Norge, så her må rød skogfrue klare seg med klokketrebia. Dessverre er ikke klokketrebie like flink til å pollinere skogfrua. Rød skogfrue har, som alle orkidéer, pollenet pakket i to pollinier, små geléaktige klumper. Orkidéen er utformet sånn at polliniene setter seg fast på kroppen til pollinatoren ved hjelp av en liten limklump. Når pollinatoren flyr inn i neste orkidéblomst, gnikkes polliniet mot blomsten så det sprekker, og pollenet overføres. Klokketrebia er så liten at den sannsynligvis sniker seg inn forbi polliniet, og dermed som oftest unngår å ta det med seg videre til neste blomst.

Rød skogfrue kan spre seg både med frø og med jordstengler. Når den sprer seg ved jordstengler, lager den kloner av seg selv. Bare når den sprer seg med frø, lager den genetisk unike individer. Frøene kan spre seg langt, fordi de er veldig lette. De kan fly med vinden og flyte i vann. Men for at de skal spire må de lande i en furuskog på basiske bergarter, med en passende soppvenn i nærheten som er parat til å gi den vann og voksehjelp. I 2013 ble det funnet  200 skudd fordelt på 47 genetiske individer på til sammen 20 lokaliteter i Norge.

Rød skogfrue trenger at vi bevarer alle stedene den finnes i dag. Både snauhogst og gjengroing truer det som er kanskje Norges vakreste orkidé. Hvis du plutselig ser en rødrosa nydelig blomst i skogen i slutten av juni eller begynnelsen av juli, har du gått på en av Norges virkelige undere. Da er du mer heldig enn de fleste.

Teksten blei først publisert på Harvest.as, i spalta «Rødlista».

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *