Når meitemark blir monstermark

I Nord-Amerika utrydder meitemarken livet rundt seg. 

Meitemarker lever i jorden, der de omdanner visne blader til næringsstoffer som plantene kan ta opp. De vender jorden og sørger for at det kommer rikelig med oksygen ned i de øverste jordlagene. De er også mat for fugler: Om sommeren kan du se gråtrosten stå med øret vendt ned mot marka, der den lytter seg frem til hvor meitemarkene befinner seg. De 27 kjente meitemarkartene vi har i Norge er viktige organismer i økosystemet. Når de flyttes til nye områder, kan det få fatale konsekvenser.

I området rundt de store sjøene (The Great Lakes) i Nord-Amerika ble meitemarkene utryddet under forrige istid. Da isen trakk seg tilbake for elleve tusen år siden, koloniserte plantene landet uten hjelp fra markene. Løvtrærne feller løvet hver høst der som her, men uten meitemarkene skaper løvet et delvis nedbrutt næringsrikt lag over den ekte jorden. Mange lokale plantearter har frø som spirer i dette laget. Bladene brytes langsomt ned til jord av nedbrytersopper, samtidig som plantenes røtter vokser og trenger dypere ned i jordlagene.

De første meitemarkene kom til USA med europeiske immigranter. Meitemark kan spre seg med en hastighet på fem til ti meter per år. Naturlige hindringer som veier stopper spredning, men en bil som har kjørt i løs jord kan ha en mark eller to i sporene på dekket uten at bilføreren er klar over det. Når bilen stopper finner marken et nytt leveområde.

Hobbyfiskere kjøper levende mark på boks på fiskebutikken, og kanskje kastes restene av dagens agn inn i skogkanten når de går hjem med fisk nok til middag. Hagedamer sprer kompostjord med meitemark utover bedene, og meitemarken graver seg villig videre ut fra hagen og inn i naturen. De koloniserer nytt land i sneglefart, men når de slippes løs litt her og der får de totalt sett en stor spredningsradius.

I skogene rundt de store sjøene finner de mye næring. De graver ganger i jorden, og begynner å dra ned løv i gangene sine for å spise det i fred for predatorer. De fører til fysiske, geokjemiske og biologiske endringer i miljøet rundt seg.

I jordbrukslandskapet er meitemarken fremdeles en god medhjelper, fordi den øker tilgjengeligheten av næringsstoffer for plantene bonden dyrker. Men forskerne har funnet at meitemarker endrer jordstrukturen og forandrer karbon- og nitrogensyklusen i skoger som har evolvert frem uten meitemark. De endrer nedbrytningsagentene i jorden fra å være soppdominerte til å bli bakteriedominerte. Den lille, myke rosarøde ormen endrer økosystemet totalt, og den er veldig vanskelig å fjerne når den først har etablert seg.

Den tydeligste effekten av meitemark-invasjonen i de amerikanske skogene er at laget av løv blir borte. Løvlaget holder på mer fukt enn jordbunnen under, og når løvlaget blir borte, blir det øverste laget av bakken mindre fuktig. Forskningen viser at invaderende meitemarker har ført til at noen lokale planter rett og slett blir borte.

Et tre som blir negativt påvirket av de fremmede meitemarkene, er den kanadiske sukkerlønnen vi får lønnesirup fra. Forskerne har funnet at frø fra treet spirer dårligere i områder med meitemark. Den kanadiske lønnen er både økonomisk viktig, men også et kulturelt symbol i Canada. Hva vil skje hvis treet, som er symbolisert med sitt karakteristiske blad på Canadas flagg, utryddes av en meitemark?

Når meitemarkene fjerner bladene som ligger på bakken i skogene i Nord-Amerika, endrer de et økosystem som har evolvert frem uten meitemark gjennom elleve tusen år. Plutselig endres vekstvilkårene for de lokale plantene. Men slaget mot ormene er ikke tapt. De kan tross alt bare kolonisere ti nye meter hvert år.

Hva: Over ti års forskning på invaderende meitemarker i nord-amerikanske skogssystemer.

Hvem: En lang rekke forskere innen biologi, jord og kjemi.

Betydning: En liten orm kan gjøre enorm skade når den uforvarende slippes løs i nye områder.

Teksten blei først publisert i Morgenbladet, i spalta «Forskningsfronten». 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *