«Men det er jo bare en teori!»

Som biolog hører jeg av og til som et argument mot evolusjonsteorien ”at det bare er en teori”. Dette argumentet kommer fra kreasjonister, som prøver å likestille ideen om at en gud skapte alle de levende skapningene, og teorien om evolusjon. De tråkker kraftig i salaten. De har nemlig misforstått forskjellen mellom en hverdagslig teori og en vitenskapelig teori.

I hverdagsspråket brukes «teori» om noe vi tror, men som vi ikke vet. For eksempel kan jeg tro at det ikke er vits å sortere søppel, siden alt går i samme søppelbil uansett. Dette er min hverdagslige teori, som jeg tror er sann. Likevel har jeg ingen bevis for dette, annet enn at jeg har sett søppelbilen komme og hente søpla i blokka der jeg bor. Hvis jeg istedenfor å hate søppelsortering, hadde gjort observasjoner ved å følge etter søppelbilen, kunne jeg sett at søpla blir sortert på søppeldynga, og ikke i søppelbilen. Da kunne jeg satt meg ned og formulert en hypotese om søppelsortering. Deretter hadde jeg gjort flere observasjoner, og kanskje til og med ringt Renovasjonsetaten, og disse observasjonene hadde enten bekrefta eller avkrefta hypotesen min. Til slutt hadde jeg sittet igjen med en teori om at det er vits i å sortere søppel.

Vitenskap er ikke en tro

En vitenskapelig teori har blitt formulert som en hypotese. Hypotesen testes på flere måter, og hvis testene viser at hypotesen er sann, formuleres den nye kunnskapen som en teori. Den vitenskapelige metoden, som illustrert i figuren, har mange steg. Den aller viktigste forskjellen på en vitenskapelig teori og en hverdagslig teori, er at den vitenskapelige teorien er en metode, ikke en tro. I min egen lille søppelsorterings-tro har jeg ingen beviser, men baserer meg på ideer jeg har skapt i mitt eget hode. Disse ideene kommer gjerne ut fra en trang til å forklare ellers uforklarlige fenomener. Det er ikke så vanskelig å forstå hvorfor man trodde at det var Tor med hammeren som lagde lyn, det var jo ikke mange andre gode forklaringer ute og gikk.

Mor Nille er en sten

Utviklinga av den vitenskapelige metode følger utviklinga av vitenskap i seg selv. Platons utvikling av deduksjonen var et viktig steg mot den vitenskapelige metode. Deduksjon er «en slutning der bevegelsen fra premissene til konklusjonen er slik at hvis premissene er sanne, må konklusjonen nødvendigvis være sann». Det er deduksjon som får Ludvig Holbergs Erasmus Montanus til å slutte at «En sten kan ikke flyve. Mor Nille kan heller ikke flyve.Ergo er Mor Nille en sten». Selv om Erasmus Montanus sin slutning ikke er gyldig, er det mange andre slutninger som er det, og det å gjøre riktige slutninger på bakgrunn av observasjoner var og er viktig for vitenskapen.

Fra Bacon til råttent kjøtt

Aristoteles bidro med formalisering av empirismen, eller erfaringsfilosofien, og andre store filosofer som Francis Bacon, René Descartes og John Stuart Mill bidro også med viktige verk som var kritiske i utviklingen av den moderne vitenskapelige metode.

Den moderne vitenskapelige metode oppstod på 1600-tallet. Et av eksemplene vi biologistudenter ofte får høre om, er Francesco Redis eksperiment der han beviser at liv ikke oppstår spontant. Den rådende oppfatninga var at fluer og mark oppstod spontant fra råtnende kjøtt. Presis hvordan han gjennomførte eksperimentet er det uenighet om, i sekundærkildene, selv om han publiserte serien med eksperimenter i 1668. Eksperimentet er publisert på italiensk, så den som kan det språket, kan gå direkte til originalkilden. Han tok iallefall noen krukker, la råtnende kjøtt eller fisk i de, og forseglet noen. Noen dekket han med klede, og noen lot han stå åpne. Han oppdaget at det bare oppstod larver i de krukkene som ikke var dekket av klede eller forseglet, bare i de som fluene kunne lande i.

På denne måten viste han, gjennom eksperimenter som ga reelle bevis, at liv ikke kan oppstå spontant. Det samme gjelder for muggen du finner på det gamle pizzastykket bakerst i kjøleskapet; den kommer ikke fra ingenting, men fra små muggsporer som finnes overalt.

Party like its 1668

Redi observerte fluer og råtnende kjøtt, formulerte en hypotese om at liv ikke oppstår spontant, utførte nøye uttenkte eksperimenter for å undersøke om hypotesen var sann, og publiserte resultatene sine. I dag, 344 år senere, foregår formuleringen av vitenskapelige teorier på akkurat samme måte. Definisjonen av vitenskapelig metode er å samle empirisk og målbart bevis ved observasjoner, måling og eksperimenter, og å formulere, teste og modifisere en hypotese basert på disse bevisene.

Den vitenskapelige metode sikrer at de vitenskapelige teoriene er grundig testet før de blir en anerkjent teori. Publisering av forskning i vitenskapelige tidsskrifter, med grundig beskrivelse av hvordan forsøkene er gjennomført, sikrer at andre forskere kan gjøre de samme forsøkene, og se om de får samme resultater. Det er dette som gjør for eksempel evolusjonsteorien til så mye mer enn en idé om hvordan verden oppstod; så lenge ingen andre kan komme opp med en like god forklaring med samme overveldende mengde av beviser, er det bare evolusjonsteorien som kan forklare hvordan jeg kunne sitte her og skrive dette innlegget. Jeg kan ikke avslutte med annet enn å si at jeg digger både evolusjon og den vitenskapelige metode.

Teksten ble først publisert på Masterbloggen.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *