Hogst, ulven og karibuen

Mer elg fører til mer ulv og det kan true karibuens eksistens.

Den nordamerikanske reinen, karibuen, lever side om side med elgen i de store skogene i USA og Canada. Om sommeren beiter de på de samme plantene, friske skudd av gress, busker og blomsterplanter. Nå som vinteren er i anmarsj på den nordlige halvkule, legger karibuen om kosten. Et kjennetegn ved alle reinsdyrartene er at de går over til å spise lav når snøen kommer. Få andre dyr spiser lav, og reinen får dermed ha vintermaten sin i fred, uten konkurranse fra andre arter.

Om vinteren velger karibuen store områder med gammel skog der det vokser mye lav. Der karibuen er en vinterspesialist, er elgen en generalist som foretrekker områder der det nettopp har vært hogst eller brann, for her er det mange busker og ungtrær. Elgen og karibuen bruker altså de samme områdene om sommeren, men ulike områder om vinteren. En tredje art i skogen er ulven. Ulv har elg på menyen, men også karibu. Ulven velger områder med busker og unge trær for å øke sjansen for å treffe byttedyr. Biologer som forsker på skog-økosystemene tror at karibuen ved å bruke andre områder om vinteren slipper unna rovdyr og konkurranse fra andre beitedyr, og dermed har større sjanse for å overleve. Ved å utnytte andre ressurser enn elgen unngår karibuen ulven.

Karibubestandene er i nedgang, og arten står i fare for å bli utryddet. Å bli drept av ulv er den største dødsårsaken hos karibu. Når myndighetene skal hindre at karibuen utryddes, kunne man tro at det viktigste tiltaket ville være å sørge for at det ble mindre ulv. Men den lovende PhD-studenten Wibke Peters ved University of Montana har vist at det er skogsindustri og ikke ulv som er den største trusselen mot karibuen.

Når skog hugges, vokser det opp busker og ungtrær, som er et perfekt habitat for elgen. Peters (m.fl.) har analysert hvordan elg og karibu overlappet hverandre i skogsområdene. Når mennesker endrer områder, for eksempel gjennom hogst, bruker elg og karibu i større grad de samme ressursene i de samme områdene.

Elgen og karibuen er et eksempel på en konkurransetype vi sjelden hører om. «Tilsynelatende konkurranse» er prosessen der to byttedyr kan påvirke hverandres overlevelsesrate gjennom hvordan de påvirker en delt predator. Ulven er den delte predatoren mellom elg og ulv, og gjennom tilsynelatende konkurranse påvirker elg og karibu hverandres overlevelsesmulighet fordi de påvirker hvor mange ulver som finnes. Når elgstammen øker, øker ulvestammen, som igjen fører til at predasjonen på elg øker. Hvis predasjonen også øker på karibuen, uten at karibustammen øker, har vi et eksempel på tilsynelatende konkurranse.

Direkte tap av habitat anses ikke som et problem for karibuen. Det er nok ressurser til den i de store skogene i Nord-Amerika. Det er derfor ikke direkte konkurranse med elg om maten som utgjør en trussel for karibuen. Peters fant en høyere dødelighet for karibu i områder der det også fantes elg. Tettheten av ulv bestemmes i hovedsak av tettheten av byttedyr. Når områder med gammel skog og mye lav blir borte, får ikke karibuen et vinterfristed med få elger og dermed færre ulver.

Forfatterne peker på at det ikke nødvendigvis er et høyt uttak av ulv som er et den beste måten å hindre at karibuen utryddes, hvis ulven bare er et symptom på problemet. Problemet for karibuen er at områder med gammel skog blir borte, og at den i større grad må dele områder med elgen gjennom hele året. Løsningen kan være å ta vare på områder med gammel skog og mye lav – ikke fordi karibuen må ha lav som mat, men fordi den trenger et fristed fra elgen og ulven.

Hva: Hogst gir mer mat til elgen, og mer elg fører til mer ulv. Økt ulvestamme gir økt predasjon på karibuen, som gjør at karibuens eksistens trues. 

Hvem: Wibke Peters, Mark Hebblewhite og Nicholas DeCesare med flere ved University i Montana. 

Betydning: Viser hvor viktig det er å forstå den kompliserte dynamikken i økosystemer for å kunne ta vare på truede arter.

Teksten blei først publisert i Morgenbladet, i spalta «Forskningsfronten». 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *