Grønnsaker finnes ikke

Et skikkelig agurkinnlegg: botanisk sett er grønnsaksdisken i matvarebutikken bare tull!

Grønnsaker og frukt er i dagligtale to forskjellige og atskilte matgrupper. Grønnsaker er det barn ikke liker, som vi ofte spiser som middag. De er supersunne. Frukt er søtere og  sunnere enn godteri, men ikke like sunne som grønnsaker. Frukt er  sjelden en del av middagstallerkenen. Sannheten er at disse kategoriene ikke har noen botanisk substans, grønnsaker finnes ikke. Listen under er til deg som vil briljere (eller irritere) i neste middagsselskap.

Frukt

Frukt er frøspredningsorganet til planter som har kjønnet formering. Akkurat som hos oss mennesker trenger plantene kromosomer fra en mor og en far for å lage et barn (hos plantene kalles barnet frø). Alternativet er at de lager en klone av seg selv. Det er ikke alle planter som har kjønnet formering som har frukt. Bartrær og andre nakenfrøete planter lager frø med gener fra «mor» og «far», men har ikke frukt.

Planteanatomi

De dekkfrøete plantene, som er en annen evolusjonær linje enn de nakenfrøete, kjennetegnes ved at de har blomster, og det er den såkalte fruktknuten i blomsten som blir til en frukt. Fruktens oppgave er å beskytte og spre frøene til planten. Frukten dannes altså av blomsten, og er et eget organ som kan falle av uten at det skader planten. Blomsten er altså morplantens organ. Blomsten består av mange ulike strukturer, og jeg anbefaler deg å se litt på dette bildet av plantestrukturer underveis. Inni blomsten, beskyttet av et eller flere fruktblad, ligger et eller flere frøemner, analogt til egget hos mennesker. Et eller flere fruktblader danner en fruktknute. Fruktknuten er på en måte livmoren til planten, hvis man skal forklare det pedagogisk men vitenskapelig litt ukorrekt. Fruktknuten er festet i en blomsterbunn, sammen med kronblader og begerblader. Litt som at livmoren hos mennesker er festet i resten av kroppen.

Kategorier av frukt

Frukter deles opp i ulike typer, som alle er underkategorier av frøspredningsorganet frukt.

En agurk er derfor en frukt, men også et bær, og en plomme er en frukt i tillegg til å være en steinfrukt.

  • Bær: Frukter som har mange frø inni. Skallet er ofte tynt. Bær er søte og saftige, og kan ha ulike farger for å tiltrekke seg dyr som spiser dem. Frøene blir spredt ved at bæret blir spist, frøene overlever gjennom tarmsystemet til spiseren, og bæsjes ut sammen med en dose næring (avføringen) et stykke unna morplanten. Eksempler er rips og blåbær. Sitrusfrukter som sitron og appelsin er også bær, men de har et læraktig skall og er en bærtype som kalles pepo.
  • Belgfrukt: Fruktene i erteblomstfamilien. Belgen dannes av et fruktblad. Fruktbladet åpner seg i to «sømmer», altså i to deler, slik at frøene kan slippes ut. Eksempler er erter og peanøtter.
  • Nøtt: En tørr frukt med som regel ett (kan ha to) frø inni. Nøtten spres uten å åpne seg. Eksempler er hasselnøtt og bjørk, men også de små gule prikkene på jordbæret.
  • Spaltefrukt: Er ofte dannet fra mange fruktblader. Hvert fruktblad inneholder ett frø, og hvert fruktblad spres alene, ikke samlet. Ofte er frukten tørr. Eksempel er anis, der vi bruker frøene som krydder.
  • Steinfrukt: En vanligvis enfrøet frukt. Det myke frøet har en hard kjerne rundt seg, og en kjøttfull ytre del. Eksempler er plomme, mango, kaffe og valnøtt. Bringebær er en sammensatt steinfrukt, der hver lille «plupp» på bringebæret er en steinfrukt, og alle steinfruktene har vokst sammen til én sammensatt frukt, en såkalt samfrukt.
  • Samfrukt: En frukt som består av flere frukter. Eksempler er bringebær eller molte.
  • Hjelpefrukt/falsk frukt: Disse begrepene brukes litt om hverandre, men betegner en frukt der ikke bare fruktknuten utgjør frukten. Hjelpefrukter oppstår når for eksempel blomsterbunnen svulmer opp rundt fruktknuten, som hos eple og pære. Det er altså en annen struktur som utgjør fruktkjøttet. Jordbær er også en hjelpefrukt, fordi blomsterbunnen svulmer opp og blir saftig. Alle de gule prikkene på frøet er små nøtter.
  • Fruktstandsfrukt: En frukt som har vokst sammen fra mange blomster i én blomsterstand. Eksempler er ananas og fiken.
  • Kapsel: Kapsler er tørre, og åpner seg med porer av ulikt slag for å slippe frøene ut. Valmuefrøene på rundstykket ditt kommer fra en porekapsel.

Det finnes flere ulike kategorier, og noen av kategoriene kan også deles opp enda mer. Men disse er de mest vanlige, og de mest relevante for det du finner i matbutikken.

Hva med alle grønnsakene da?

En del grønnsaker er frukt. Agurk og tomat er bær, bønner er belgfrukter. Gress, som ris og havre, har nøtter. Hva da med poteten og løken? Salathodet og rødbeten?

Det er andre deler enn frukten på plantene som er spiselige, og «grønnsaker» hører ofte inn under disse.

  • Rot: Roten til planten, rett og slett. For eksempel gulrot.
  • Stengelknoll: En fortykkelse på en del av stengelen. Det er altså ikke røtter, men den i utgangspunktet overjordiske stengelen som danner disse strukturene. Forskjellen er at stengelceller kan ha evnen til å skyte nye toppskudd, i motsetning til rotceller. Poteter er en stengelknoll, det samme er reddiker og rødbeter. Se Store Norske Leksikon for en underkategorisering av stengelknoller.
  • Blomsterstand: Alle blomstene på en plante. Brokkoli og blomkål er blomsterstander, om enn sterkt modifiserte av mennesker.
  • Blader: Salaten er et opplagt blad. Stengelen mellom bladene er av oss mennesker dyrket fram til å bli veldig kort, slik at bladene sitter veldig tett. Løk er en plante der bladene har blitt kjøttfulle og underjordiske, og lagrer næring for skuddet som er i midten av alle bladene.
  • Stengel/skudd: Betegner stort sett hele planten, men vi spiser den ofte når den er veldig ung, som bambus og asparges.

God tur i «grønnsaksdisken» neste gang du er i butikken!

Teksten ble først publisert på Kollokvium.no.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *