En sirkel av bever og vierkratt

I 1995 ble ulven reintrodusert i Yellowstone nasjonalpark i USA, etter at den ble utryddet i området tidlig på 1900-tallet. En ny studie viser en kompleks, spennende sammenheng mellom mennesker, ulv, hjort, bever og vierkratt.

Økologisk teori sier at økosystemer kan være styrt ovenfra eller nedenfra. Hvis de er styrt ovenfra, bestemmes økosystemets produksjon av toppredatorene. Predatorene spiser plantespisere, og antallet predatorer bestemmer mengde plantespisere, som igjen bestemmer hvor mye plantene kan vokse før de blir spist. Alternativet er et økosystem som er styrt nedenfra, der mengden planter bestemmer hvor mange plantespisere som kan føs, som igjen bestemmer hvor mye mat det er til predatorene. Nye studier viser at teorien ikke er så enkel i praksis – det er ofte en kombinasjon av regulering fra topp og bunn.

Da ulven ble borte i Yellowstone mistet hjorten sin naturlige fiende, og populasjonen økte. Flere hjorter betyr mer beiting, og det gikk hardt ut over de store vierkrattene som vokste langs elvene. Altså et eksempel på et økosystem styrt ovenfra, der predatoren fjernes, det blir flere beitedyr, og dette går ut over vegetasjonen. En art som kommer inn på siden i denne fortellingen er beveren. Den ble også borte samtidig som ulven, delvis fordi vierkrattene som beveren er avhengig av ble beitet kraftig, men også på grunn av jakt fra mennesker.

Hjorten endret atferd da ulven kom tilbake i 1995. Ulv spiser hjort, og hjorten ble mer vaktsom, trakk mer inn i skogsområder, og lot vierkrattene langs elvene ute på gresslettene være mer i fred enn før. Forskerne trodde at beveren skulle komme tilbake i takt med at vierkrattene ble større. Men beveren kom ikke tilbake i så stort omfang som forventet i alle områder i nasjonalparken.

En ti år lang studie gir noen av svarene på hvorfor beveren ikke automatisk kom tilbake da ulven var tilbake og jakten på bevere dempet. For at bevere skal trives, trenger de høye vierkratt. De bygger demninger med de lange, tykke stammene, og trenger store greiner for at demningene skal holde. Med demninger tvinges vannet til å renne langsommere, det blir oversvømmelser og elvene får flere svinger enn uten bever. Dette skaper levesteder for fugler, dyr og planter som trenger langsomtrennende vann, og uten beveren i økosystemet i Yellowstone ble også flere andre arter borte.

Ved å gjerde inn vierkratt for å hindre beiting fra hjort, og lage kunstige demninger for å gjenskape effekten av å ha bever i området, oppdaget forskerne at vierkrattene også trenger bever for å bli store nok til at beveren skal kunne bruke stammene til å lage demninger av.

I de områdene der forskerne hindret beite ved å bygge gjerder rundt vierkrattene, ble vieren litt høyere enn i områder som ikke var gjerdet inn. De områdene som både var gjerdet inn og hadde kunstige demninger, skilte seg ut. Her ble vierkrattene store nok til beverens behov. De kunstige demningene, i likhet med ekte beverdemninger, gjorde at vannet ikke rant like raskt, men spredde vannet over et større område. Det økte grunnvannstanden i jorda. Vieren trengte denne økte fuktigheten for å få nok vann og næring til å vokse seg høy nok til at beveren kunne bygge av den.

Forskerne bak studien sier at det viser hvor komplisert dynamikken i økosystemet er, og at økosystemer ikke nødvendigvis er styrt enten fra topp eller bunn. For at beveren skal komme tilbake, trengs høye vierkratt, og vierkrattene trenger beverens ingeniørkunst for å bli høye. Da ulven ble fjernet ble økosystemet endret, og endringen var så stor at det ikke er sikkert at det bare er nok å gjeninnføre en toppredator for at økosystemet skal bli likt som før. Studien viser oss hvor fantastisk naturens sammenhenger er, og hvor lite vi ofte forstår av betydningen av vår egen endring av naturens samspill.

Hvem: Forskere som har studert bevere, hjort, ulv og vierkratt i Yellowstone. Hva: Hvordan kan man restaurere et økosystem? Betydning: Viser at virkeligheten er utrolig mye mer komplisert enn teorien.

Teksten ble først publisert i spalta «Fra forskningsfronten» i Morgenbladet. 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *