Døde stjerner

Det kommer stadig oftere rapporter om døde sjøstjerner. Mange steder langs USAs øst- og vestkyst er det bare spor igjen etter de en gang tallrike koloniene.

Et eksperiment med sjøstjerner er opphavet til det nå klassiske begrepet nøkkelart i økologien. Økologen Robert T. Paine ved Universitetet i Washington fjernet systematisk den vanligste sjøstjernen fra flere naturlige tidevannsbassenger, og sammenlignet utviklingen med bassenger der sjøstjernen ikke var fjernet. I områdene der sjøstjernene ble tatt bort, spredte én muslingart seg. Den konkurransesterke muslingen ble ikke spist av sjøstjerner, og den kunne utkonkurrere flere av de andre lokale muslingartene. Når sjøstjernene ble borte, ble flere andre arter også borte, fordi konkurranseforholdene ble endret. En nøkkelart, som sjøstjerner er mange steder, er en art som har stor betydning for andre arters overlevelse i et økosystem.

Både på 70- og 90-tallet døde sjøstjerner i hopetall utenfor USAs kyster. Begge gangene kom dødsbølgene sannsynligvis på grunn av store væromslag. I 1978 var det kraftige vinder som bragte varmt vann inn i Californiabukten. I 1997 var det værfenomenet El Niño som bragte varmt stillehavsvann inn til kysten. Sjøstjerner beveger seg sakte, og klarer ikke å flykte unna raske miljøendringer. Nå ser katastrofen ut til å være større og farligere for sjøstjernene. Det eneste man vet er at det ikke er været som gjør at de dør.

Sjøstjerner er predatorer som lever på grunt vann. De spiser muslinger, sjøanemoner, snegler, døde fisker og hverandre. I midten av kroppen som alle armene sentrerer ut fra, sitter munnen. Noen arter av sjøstjerner kan vrenge magen ut av munnåpningen. På denne måten kan sjøstjernen feste seg på en musling og vrenge magen inn i en glippe mellom muslingens skjellhalvdeler. Den utskiller fordøyelsesenzymer, og spiser muslingen uten å måtte bruke krefter på å åpne den helt.

I juni 2013 oppdaget forvaltere i en nasjonalpark i delstaten Washington at mange av sjøstjernene langs kysten hadde hvite sår på kroppen. Forsk-ningsgruppene i prosjektet MARINe sjekket observasjonspunktene sine langs kysten, og oppdaget at fenomenet spredte seg. Dykkere rapporterte om døde og døende sjøstjerner mange steder. Turgåere fortalte om det samme via MARINes rapporteringsnettsider. Ved hjelp av befolkningen fikk man raskt oversikt over utbruddet, som forskerne mener er det marine sykdomsutbruddet man har best oversikt over noensinne. Men man har ikke oversikt over hvorfor sjøstjernene dør.

Sjøstjernene dør nå både i kalde og varme områder. Utbruddet rammer rundt tyve arter av sjøstjerner, men ikke konsekvent langs hele kysten. Noen steder, midt mellom områder der sjøstjernene dør i hopetall, har man ikke merket noen endringer. Teoriene er mange. Det kan være at sjøfugler bærer sykdommen med seg. Sykdommen kan komme fra sjøstjernenes byttedyr, eller følge lokale vannstrømmer som bygger seg opp noen steder og ikke andre.

Forskere flere steder i USA jobber nå med å finne ut hva som forårsaker sjøstjernenes massedød. Døde sjøstjerner sendes til laboratorier der biter av dyrene moses, og dna trekkes ut. Kanskje kan forskerne finne en mikrobe, en bakterie eller et virus som er årsaken til at stjernene dør. I mellomtiden rapporteres det om at også sjøpølser og kråkeboller infiseres på samme måte som sjøstjernene helt nord langs USAs østkyst. En ny El Niño, som bringer varmt vann inn til USAs vestkyst, er ventet i august. For sjøstjernebestander som allerede er rammet av sykdom kan det gjøre utryddelse uunngåelig.

Hva: Sjøstjerner angripes av en mystisk sykdom og dør i hopetall langs de amerikanske kystene.

Hvem: En rekke forskningsgrupper som jobber sammen i prosjektet MARINe: Multi-Agency Rocky Intertidal Network

Betydning: Flere steder er sjøstjerner en nøkkelart i økosystemet, og en plutselig nedgang i sjøstjerne-bestanden kan få store konsekvenser.

Teksten blei først publisert i Morgenbladet, i spalta «Forskningsfronten».

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *