2014

Feiret 10 år i Oslo. Gifta meg. Fikk skrive fast i Klassekampen. Kjøpte leilighet. Skjønte at denne bloggen ikke er laga for å bli oppdatert hele tida, men er en oversikt over hva jeg skriver andre steder. Fikk sinte eposter og telefoner på grunn av saker jeg skreiv.

Naturen blir hva du spiser

Naturen blir hva du spiser, skreiv jeg i Klassekampen i går. Om konsekvensene av at kua spiser kraftfôr og ikke gress, både for deg og for naturen. Det henger nemlig sammen.

Den følgende lenken tar deg til en PDF av artikkelen: pdf_id-055010201405193NvFXM1AQ9JW2waJ9A2bF44D000201010b00_x-5f12c164da9d940db0196ae3a3f3bd19_mt-print_y-a8d168c3f5765daa8d0d99d19185a739

(Nei jeg får ikke til å hyperlenke den, så du må bare leve med at det ser litt rart ut.)

En ekte vitenskapelig artikkel!

Masteroppgaven min har blitt publisert i det fagfellevurderte tidsskriftet Oikos! Hipp hipp hurra!

Hva jeg har funnet ut?
At sauen påvirker plantene den beiter på, og kan føre til at det blir mer biomasse av gress og mindre biomasse av urter, for eksempel. På tross av disse effektene, var det ikke en endring over tid i hvordan sauene brukte habitatet sitt.

Mer kan du lese i tidsskriftet Oikos.

Meitemark blir monstermark

Skriver om meitemark i dagens Morgenbladet (betalingsmur, frigjøres om noen uker), og hvordan europeiske meitemark blir en trussel mot liv rundt seg når de importeres til meitemark-frie områder i Nord-Amerika. Meitemarken, som er så søt og rosa og liten og pen.

Mer meitemark

Meitemark er faktisk ikke bare meitemark, i Norge har vi omtrent 27 arter! Det overrasker meg igjen og igjen hvor mange arter det er i enkelte artsgrupper.

Her er en video med en stormeitemark som stikker av med et lønneblad:


 

Og dette er noen av artiklene jeg brukte som bakgrunn for saken i Morgenbladet:

Biologisk Korrekt?

I verdens mest politisk korrekte land er det på tide å innføre et nytt begrep. Rare dyr og planter kan ikke lenger være pauseunderholdning og morsomme anekdoter du forteller på fest når du ikke har noe bedre å snakke om. Faen altså. Fra nå av bør du veie dine dyrehistorier på gullskål. For fra nå av finnes begrepet Biologisk Korrekt.

Man kan dele meitemarker i to og begge deler kan leve videre, strutser stikker hodet i sanda når de er redde, du får vorter av å ta på padder og kameler lagrer vann i puklene. Nei? Ja?

Jeg håper en hærskare av biologer er klare til å kaste seg inn i alle søte anekdoter, dra fram det knallrøde BK-kortet og rope «STOPP EN HAL!», og fortelle at otere ikke har en lomme til yndlingssteinen sin (men at sjøotere gjemmer gode steiner under armen. I tillegg voldtar de selbabyer til de dør), at meitemark DØR når du deler de i to og at kameler ikke har vann i puklene sine. Jeg begynner med dovendyret.

Dagens BK kom jeg over i morges. Klassekampen, min faste frokostfølgesvenn har en morsom spalte på mandager. Jeg har glemt hva den heter, men i dag handla spalten om smalltalk (det er jo mye morsommere å lese rare ukentlige spalter enn å lese politiske saker). Og den handla om dovendyr.

IMG_20140317_080111

Man må kanskje ikke følge med på hva som skjer med dovendyr for å smalltalke om de. De er rare. Men griper de tak i sine egne armer fordi de tror det er greiner, og faller ned i døden? Nei. Det er ikke BK!

Myten om dovendyr som faller i døden fordi de tror sine egne armer er greiner kommer fra boka «The Salmon of Doubt», som består av upubliserte og publiserte tekster av Douglas Adams gitt ut etter hans død. Douglas skreiv at dovendyr som faller i døden fordi de tror sine egne armer er greiner var den morsomste biten av informasjon han visste om (han om det).

Tenk deg om da. En liten dum dovendyrbeibi har sikkert gjort det en gang (og da bør alle de andre dovendyrene takke evolusjonen for at akkurat den litt dumme fetteren døde). Men dovendyret henger helst fast med alle fire lemmer i greinene, og flytter en arm og en fot om gangen. Det skal ganske mye til før den tar den siste armen eller foten som henger fast, og slipper greinen for å henge seg i sin egen arm. Det er ikke en kjent dødsårsak for dovendyr, og det finnes ikke noe evidens for at det har skjedd. De dør oftere av å klatre på elektriske ledninger (hvis de befinner seg i områder der mennesker bygger og bor) og av snikskyting. En mye morsommere (og BK!) fun fact er at den må ned på bakken for å bæsje. Og at vi ikke vet helt hvorfor den ikke bare bæsjer hengende fra et tre. David Attenborough, som er den mest BK i hele verden, har mer:

 

Sosial avrusing*

I hele januar var jeg logget av sosiale medier. Det var dritt.

I januar hadde jeg fri fra jobben for å sitte hjemme og skrive bok. Nyttårsaften sa jeg på gjensyn til twitter, facebook, linkedin, underskog og instagram, og belaget meg på å tilbringe de neste fire ukene oppslukt i bokprosjektet mitt.

Bakgrunnen for den sosiale avrusningen min var todelt. Jeg ville konsentrere meg fullt og helt om teksten jeg skulle skrive, og ikke la meg selv forstyrre av vennene mine sine bilder av middagsretter og treningsrom eller statusoppdateringer om hvor fantastisk livet deres var. Jeg ville også se hvordan verden var uten å være pålogget. Ble bussturen finere av at jeg så på medpassasjerene mine i stedet for på smarttelefonskjermen? Les videre

Vi ser ikke på OL, vi ser på artsobservasjoner

Min kule kollega Kristoffer og jeg snakka med Guro Tarjem i Ekko om at det her om dagen var ti millioner artsobservasjoner i Norges database over arter. Det gjør den til den tredje største Citizen Science-databasen for biologisk mangfold i verden! Derfor så vi ikke på OL, men fulgte spent med på hvilken art som ble nummer ti million! Og det ble…. Det kan du høre i innslaget i Ekko! Sendt 19.02.2014.